Av EILIF ODDE og BJØRN HANSEN (foto)

Når det enkle blir det beste

Kari Bremnes leverte varene i en fullsatt Nordlandet kirke i går kveld. Likevel: Innimellom kunne vi ha tenkt oss litt mer temperament.

«Selvfølgelig» blir det en bra konsert når Kari Bremnes tar med seg både bandet sitt og Kristiansund Festivalkvartett og inviterer til en reise gjennom kjent og noe ukjent Bremnes-stoff - mens høstmørket sørger for den perfekte ramme rundt en lyskledd Nordlandet kirke.

Og kanskje er det også slik at bortimot halvparten av tilhørerne hadde vært fornøyd, selv om Bremnes ikke hadde sunget en eneste tone…

For det er hevet over en hver tvil at Kari Bremnes har en evne til å fenge og fange sitt publikum på en måte få andre norske artister makter. På scenen rører hun seg knapt, hvis man da ser bort fra små, elegante armbevegelser, flørtende skråblikk og et nesten mystisk smil. Det halvlange håret henger svakt mot venstre, kjolen er sort og dramatisk, halsbåndet bredt - og ansiktet skjules delvis i en forsiktig lyssetting.

Jo da, dama har utstråling!

Et godt valg
Kari Bremnes hadde med seg strykekvartetten som er sammensatt i anledning Kristiansund kirke kunst kulturfestival på konserten, og det var et lykkelig valg. En slik kvartett er midt i blinken for mye av Bremnes' musikk; melankolsk, øm og forsiktig. Kvartetten spilte seg inn i manges hjerter i går. Bare ved én anledning syntes jeg de fire overdøvet hovedpersonen, og det skal man passe seg for når det gjelder Kari Bremnes. Her er tekstene viktige!

Det var mye elektronikk på plass i kirkerommet i går, men den ble heldigvis brukt med måte. Det er ikke alle som har fått med seg at denne kirka ikke trenger så mye hjelp for at lyden skal nå fram. De lydansvarlige i går fortjener ros.

– Det er sjelden jeg synger i kirker. Jeg har stor respekt for slike rom. Det må ha vært noe uimotståelig i invitasjonen jeg fikk siden jeg takket ja. Jeg liker meg godt i Kristiansund. Den har noe av den samme røffe skjønnheten jeg kan huske fra barndommen i Svolvær, sa Bremnes innimellom innslagene.

Ekte og enkelt
Også Kari Bremnes ser ut til å være rammet av «Sunde-syndromet» - at man ikke husker tekster. Nå var det bare ved to anledninger i går at hun falt ut, og det skjemmet ikke konserten. Nesten tvert imot; det er fascinerende å se hvordan erfarne artister takler slike situasjoner.

Livskrise, sjalusi, erfaringer, barndom; Bremnes henter sine sterke tekster fra de kildene hun alltid har brukt. Heller ikke sangstemmen er det mulig å klage på; mørk og varm den også.

Kari Bremsnes brukte lang tid på å lære seg å like konserter. Læreprosessen er tydeligvis over for lengst. På scenen blir det så velsignet enkelt. Derfor virker også 46-åringen fra Svolvær så ekte. Dramaturgien sørger hun for selv, gjennom sin væremåte. Men her ligger også muligheten for at det kan bli ensformig.

En flott konsert til tross; det «tok ikke av» i Nordlandet kirke i går kveld. Jeg savnet temperament og bedre framdrift på noen av sangene. Det var ført på slutten, med bønnen hun skrev etter 11. september i fjor om engelen hun håper skal finne veien til jorden igjen, og klassikerne «Togsang» og «Hurtigruta», at publikum og lot seg rive med.